Den store vitenskapstråden


#1

Tenkte vi kunne ha en tråd for vitenskapelige nyheter og/eller artikler.

Snublet over noe interessant? Del med resten her!


#2

De fleste har nok sett de siste bildene av Pluto, men de tåler et gjensyn:


#3

Ah! Så nå har den sonden begynt å sende fargebilder også. Det var nytt for meg. Takk! :grinning:


#4

De legger sammen bilder med forskjellige fargespektra; blå, rødt, infrarødt osv. Tror poenget var å vise variasjonen i landskapet, snarere enn å skape et bilde av hvordan ting (faktisk) ser ut for oss.


#5

Noen som har hørt om Googles prosjekt “Soli”?


#6

#7

NASA Discovers Liquid Salty Water Flowing On Mars

September 28, 2015 | by Amy Lynn

photo credit: These long streaks are inferred to have been formed by contemporary flowing water. NASA/JPL/University of Arizona

NASA teased us last week with the promise of a “major science finding” regarding our planetary neighbor, Mars. Today they delivered news of an exciting discovery – and no it’s not Mark Watney or even little green men. Using data collected by the Mars Reconnaissance Orbiter (MRO), scientists have detected evidence of salty water flowing on the surface of Mars.

Water is one of the key ingredients for life as we know it. We’ve known for a while that Mars has frozen water at its poles, and earlier this year the Curiosity rover detected the possibility of salty water below the surface, but this is the first evidence for it flowing on the surface.

During the warm seasons, temperatures on the Red Planet reach about 250-300 Kelvins (-23 to 27 degrees Celsius, -10 to 80 degrees Fahrenheit) and in order for liquid water to survive (even temporarily) on the surface of Mars today, it would have to contain some salt. Both remote and in-situ investigations have shown that various salts, such as perchlorates, sulfates, and chlorides are present on the Martian surface. These salts can significantly lower both the freezing point and the evaporation rate of water, and also easily absorb moisture from the atmosphere.

[…]

NRK er litt mer presise, da de påpeker at det er snakk om spor av vann:

Nasa har funnet spor av flytende vann på Mars

Den amerikanske romfartsorganisasjonen har funnet bevis på at det finnes vann i flytende form på vår naboplanet.

MANGE BEKKER SMÅ: Dette bildet viser det som trolig er bekkeløp på Mars’ overflate.
FOTO: NASA / REUTERS

– Mars er ikke den tørre planeten vi har ansett den som, sa Jim Green, leder for planetarisk vitenskap på pressekonferansen i ettermiddag norsk tid.

Fant bekkeløp
Det er bilder fra den ubemannede romsonden Mars Reconnaissance Orbiter som angivelig viser spor av flytende vann på planeten.

Ved hjelp av romsondens spektrometer har forskerne analysert noen smale bekkeløp-lignende fordypninger i planetens overflate.

Bekkeløpene blir tydeligere i de varme sesongene på planeten, og blir svakere når det er kaldt.

[…]

Snubla over denne GIF-en:


#8

Lyst på lysbasert minne til datamaskinen din?

Integrated all-photonic non-volatile multi-level memory

Carlos Ríos, Matthias Stegmaier, Peiman Hosseini, Di Wang, Torsten Scherer, C. David Wright, Harish Bhaskaran & Wolfram H. P. Pernice
AffiliationsContributionsCorresponding authors
Nature Photonics (2015) doi:10.1038/nphoton.2015.182
Received 27 July 2015 Accepted 21 August 2015 Published online 21 September 2015

Implementing on-chip non-volatile photonic memories has been a long-term, yet elusive goal. Photonic data storage would dramatically improve performance in existing computing architectures1 by reducing the latencies associated with electrical memories2 and potentially eliminating optoelectronic conversions3. Furthermore, multi-level photonic memories with random access would allow for leveraging even greater computational capability4, 5, 6. However, photonic memories3, 7, 8, 9, 10 have thus far been volatile. Here, we demonstrate a robust, non-volatile, all-photonic memory based on phase-change materials. By using optical near-field effects, we realize bit storage of up to eight levels in a single device that readily switches between intermediate states. Our on-chip memory cells feature single-shot readout and switching energies as low as 13.4 pJ at speeds approaching 1 GHz. We show that individual memory elements can be addressed using a wavelength multiplexing scheme. Our multi-level, multi-bit devices provide a pathway towards eliminating the von Neumann bottleneck and portend a new paradigm in all-photonic memory and non-conventional computing.

[…]

Og en litt mer populærvitenskapelig framstilling av artikkelen:

Light-Based Data Breakthrough Could Lead To Much Faster Computers

September 22, 2015 | by Jonathan O’Callaghan

Researchers say they have developed a method to store data permanently in a memory chip using light. The breakthrough, published in the journal Nature Photonics, could lead to significantly faster computers in the future.

To store data, it is essential a device must be able to work when power is both on and off – think of a CD, DVD or hard drive. But computers are limited in their speed by the transmission of electric data between a processor and the memory stored in these devices – called the von Neumann bottleneck. This means that faster processors don’t necessarily mean better computing power, when it is the transmission speed of the data that is the limiting factor.

Using light, or photons, to transfer data could therefore allow for much greater speeds. But until now, scientists had struggled to find a way to create a light-based device that can store data for a significant period of time.

“There’s no point using faster processors if the limiting factor is the shuttling of information to-and-from the memory,” said University of Oxford’s Professor Harish Bhaskaran, who led the research, in a statement. “But we think using light can significantly speed this up.”

In this research, which also included the University of Münster, the Karlsruhe Institute of Technology and the University of Exeter, the team created the world’s first all-photonic non-volatile memory chip. It uses a material called Ge2Sb2Te5 (GST), which is also used in rewritable CDs and DVDs, to store data.

[…]


#9

Interessant artikkel:

LUREHJERNE: At noko skjer samtidig, betyr ikkje at dei heng saman. Hjernen din prøver å lure deg heile tida. Foto: Nordisk Film Distribusjon AS

Der blei eg lurt igjen

Kva har talet på filmar med Nicolas Cage å gjere med kor mange som druknar i symjebasseng?

ELIN MONSTAD
Publisert 23.aug. 2015 16:24 Oppdatert 24.aug. 2015 18:56

Elin Monstad har skrive denne artikkelen. Ho er rådgjevar ved Norsk Samfunnsvitskapleg Datateneste (NSD) og jobbar med statistikk og samfunnsvitskapleg metode. Foto: PRIVAT

I desse valkamptider kan det vere greitt å friske opp litt kunnskap om statistikk. Tall kan jo få oss til å tru alt vi høyrer.

Normalt ser eg på meg sjølv som eit rimeleg intelligent menneske. Eg er høgt utdanna, liker å lese bøker, og var ein av dei som syntest logikkdelen i førstesemesterstudiet på universitetet var spennande. Puslespel er kjempegøy, og det er få ting som er så artig som ein quiz.

Yatzytriks og lykkesluk

Likevel er det heilt sjokkerande kor ofte eg tek meg sjølv i å tru både det eine og det andre av ting eg normalt ville fnyst av. Eg prøver å få yatzy ved å riste terningane på eit heilt spesielt vis, eg har ein lykkesluk når eg fiskar og eit spesielt smykke eg tek på meg kvar gang eg skal noko vanskeleg slik at det skal gå bra.

Dette er jo sjølvsagt berre tøv, men eg gjer det likevel. Eg veit heldigvis kvifor eg gjer det. Yatzytrikset heng igjen frå barndomen, då alt kunne gå om eg berre gjorde riktig ritual først. Ein gang fekk eg yatzy, og det var openbart risteteknikken som hadde sørgja for dét. Lykkesluken var den eg brukte den eine gongen eg fekk fisk, og smykket var tilfeldigvis på ein gong eg fekk til noko eg ikkje sjølv hadde trudd. I alle tilfella var det noko eg gjorde før noko bra hendte, og eg håpar at ved å gjenta akkurat den lille detaljen så kan fleire bra ting skje.

Det gir jo god meining det, ikkje sant?

Tja, kanskje.

Spelaren i bakgrunnen

Ofte er det heilt tilfeldig at ting skjer samtidig. Andre gonger er det på grunn av ein tredje faktor som spelar inn i bakgrunnen, og som du ikkje legg merke til. Kanskje er det til og med slik at det ikkje eingong har vore ei endring, og at det ganske enkelt er slik at du ikkje har lagt merke til korleis ting var før. Når ein først har lagt merke til ein ting, er det lett å finne fleire eksempel på det same, sjølv om dét ikkje betyr at det faktisk har skjedd ei endring. Nokre gonger er det faktisk riktig at det eine du gjorde fekk det andre til å skje, men det kan du ikkje gå ut ifrå.

[…]


#10

The Most Mysterious Star in Our Galaxy
Astronomers have spotted a strange mess of objects whirling around a distant star. Scientists who search for extraterrestrial civilizations are scrambling to get a closer look.


#11

http://blogs.scientificamerican.com/dark-star-diaries/confirmed-black-holes-are-magnetism-powered-eating-machines/

Confirmed: Black Holes are Magnetism-Powered Eating Machines

STAFF By Seth Fletcher on December 3, 2015
http://blogs.scientificamerican.com/blogs/cache/file/5AA89B51-FE71-4220-811220A485B1225C.jpg?w=590&h=395
Matter swirls around the supermassive black hole at the center of the Milky Way, where astronomers have observed magnetic fields (in blue in this illustration) using the Event Horizon Telescope.
Credit: M. Weiss/CfA

The long list of unanswered questions about black holes contains one particularly surprising item: How do they eat? Unlike many of the riddles that black holes pose, this one seems so simple: What do you mean we don’t know how things fall into a black hole?


#12

http://www.sciencealert.com/images/articles/processed/104553_web_1024.jpg

Scientists have figured out how to store electricity in ‘paper’

Paper cuts are now deadlier than ever!
PETER DOCKRILL 4 DEC 2015

Scientists in Sweden have developed what they call “power paper” – a thin, paper-like material with a remarkable capacity to store energy.

Just one sheet of the material measuring 15 centimetres in diameter and less than 0.5 millimetre thick can store 1 farad of electrical capacitance, which is about the same as many supercapacitors used in electric devices today.

The material, which is made from nanocellulose and a conductive polymer, can be used then recharged, lasting for hundreds of charge cycles. And best of all, it only takes a few seconds to power up again.

[…]


#13

This is the most detailed map yet of our place in the universe

Updated by Brad Plumer on February 11, 2015, 12:47 p.m. ET @bradplumer brad@vox.com

https://cdn3.vox-cdn.com/thumbor/u39a5Zr7IhG8sc88rK6TlCqXBf0=/71x0:769x465/1280x720/filters:format(webp)/cdn0.vox-cdn.com/uploads/chorus_image/image/37958316/lanikea_map.0.0.png
A new study in Nature finds that the Milky Way is part of a broader supercluster of 100,000 galaxies known as Laniakea.

We know that the Earth and the solar system are located in the Milky Way galaxy. But how, exactly, does the Milky Way fit in among the billions of other galaxies in the known universe?

In a fascinating 2014 study for Nature, a team of scientists mapped thousands of galaxies in our immediate vicinity, and discovered that the Milky Way is part of a jaw-droppingly massive “supercluster” of galaxies that they named Laniakea.

This structure is much, much, much bigger than astronomers had previously realized. Laniakea contains more than 100,000 galaxies, stretches 500 million light years across, and looks something like this (the Milky Way is just a speck located on one of its fringes on the right):

[…]


#14

#15

Takk for interessant artikkel. :slight_smile: Dumt jeg ikke kan sende den i tidsmaskin til meg selv som dinosaurfrelst 10-åring.


#16


#17

Lurt på hvordan eremittkrepser bytter skall?


#18

NASAs Juno har krysset magnetfeltet til Jupiter. Slik høres det ut som lyd:

NASA’s Juno spacecraft has crossed the boundary of Jupiter’s immense magnetic field. Juno’s Waves instrument recorded the encounter with the bow shock over the course of about two hours on June 24, 2016. “Bow shock” is where the supersonic solar wind is heated and slowed by Jupiter’s magnetosphere. It is analogous to a sonic boom on Earth. The next day, June 25, 2016, the Waves instrument witnessed the crossing of the magnetopause. “Trapped continuum radiation” refers to waves trapped in a low-density cavity in Jupiter’s magnetosphere.

https://youtu.be/8CT_txWEo5I


#19

NRK har en artikkel om Juno og Jupiter: https://www.nrk.no/viten/xl/oppdrag-jupiter-1.13009695

OPPDRAG JUPITER

Etter en reise på nesten tre milliarder kilometer kommer romsonden Juno tirsdag fram til solsystemets største planet

5.august 2011 starta romsonden Junos ferd mot Jupiter. Lyset som forlot Jorda da Atlas-raketten tok av fra Cape Canaveral brukte 39 minutter og 50 sekunder på å nå den enorme gassplaneten. Juno har brukt nesten fem år på turen, tidlig tirsdag morgen norsk tid er den framme.

Juno skal først og fremst hjelpe oss med å forstå hvordan Jupiter ble til og har utvikla seg. Men før den kan gå i gang med det må sonden, som på det tidspunktet beveger seg i 58 kilometer i sekundet, bremse ned og komme seg inn i bane rundt kjempeplaneten.

– Det er sikkert tusenvis av små og store ting som kan gå ad undas, men nedbremsingen ved ankomsten er helt avgjørende, sier astrofysiker Jan-Erik Ovaldsen.

[…]

Her har dere forresten et bilde av pilotene:


#20

Juno er nå i bane rundt Jupiter:

Romsonden Juno klarte bråbremsen inn mot Jupiter

Romsonden Juno klarte tidlig tirsdag morgen å komme inn i bane rundt kjempeplaneten Jupiter etter en kritisk oppbremsing.

JUPITER-REISE: Romsonden Juno har vært på vei mot kjempeplaneten Jupiter siden 2011, og er beregnet å komme fram tirsdag. Bildet viser en modell av Juno i størrelse 1:5.
FOTO: ROBYN BECK / AFP

Juno startet sin reise fra Cape Canaveral mot den største planeten i vårt solsystem 5. august 2011. Lyset bruker 39 minutter og 50 sekunder på turen. Juno har brukt nesten fem år, men tidlig tirsdag morgen norsk tid var den ved reisens mål.

Det kritiske punktet på reisen var nedbremsingen som måtte til for at sonden skulle fanges opp i Jupiters tyngdefelt og kunne gå inn i en kontrollert bane rundt planeten. Før bremsemotorene ble slått på tirsdag morgen, hadde sonden en fart på 58 kilometer i sekundet. Det tilsvarer en fart på 250 000 km i timen.

Kritisk fase
Rett før klokka 6 norsk tid meldte Nasa at oppbremsingen hadde vært vellykket, og at Juno var i bane rundt Jupiter. Fartsreduksjonen skjedde ved at Juno fyrte av sin hovedrakett i 35 minutter, noe som var ansett å være en kritisk fase.

[…]