I mangel av chat-funksjon: IRC

Chat har blitt etterlyst. Vi kommer nok ikke til å legge til noe slikt her med det første, så i mellomtiden får dere ty til IRC.

Internet Relay Chat (IRC) er en protokoll som primært ble utviklet for kommunikasjon og fildelingInternett. Protokollen ble skrevet av finske Jarkko «WiZ» Oikarinen i 1988.1

Kommunikasjonen foregår i sanntid ved at man bruker en klient som kobler brukeren opp mot ett eller flere nettverk, som består av en, eller flere, tjenere. Brukeren kobler seg, via nettverket, på kanaler, og kan velge å kommunisere med den gruppen brukere som befinner seg i kanalen, eller gjennom en direkte, og privat, kontakt med enkeltbrukere.

Erfaren

Dersom du allerede har en IRC-klient (og vet hvordan du skal bruke den): irc.anonnet.org (SSL: 6697), #scanchan

Nybegynner

Dersom sitatet ovenfor like gjerne kunne vært skrevet på gresk, anbefaler vi en Web-klient: http://site.anonnet.org/webirc/scanchan

I feltet merket “Nickname” skriver du inn kallenavnet du vil prate under. Vi bruker kanalen “#Scanchan”, så neste felt lar du stå urørt. Trykk på “Start…”, og du vil koble til tjeneren (irc.anonnet.org).

Lista til høyre i skjermskuddet over viser de andre som er på den aktuelle kanalen. Man kan, ved å trykke på navnene, starte private samtaler. Disse samtalene vil få sin egen “fane” øverst i vinduet (ved siden av “#scanchan”). Dersom du alt bruker en nettleser med faner, så vil nok dette fortone seg som rimelig intuitivt. Skriver du derimot noe i selve kanalen (#scanchan), vil alle kunne lese det.

NB: Vi deler kanal med nettsida Scanchan (som for øvrig er nede for tiden). Vær oppmerksom på at en del av brukerne er engelsktalende.

NB2: Dersom du ikke får kobla til, kan irc.anonnet.org ha problemer med å viderekoble deg til en av tjernene på IRC-nettverket. Forsøk: trykk på “Server and network”, slik at innstillingene for tjenere dukker opp. Bytt ut “irc.anonnet.org” med f.eks. “irc2.yukieiri.com” eller “anathema.anonnet.org”.

NB3: Vær oppmerksom på at alle kan se hvor du kobler til fra (via ditt vertsnavn). Stort sett er ikke dette et problem, men dersom du ønsker å skjule dette, kan du lage en “virtuell vert” (“vhost”). Da vil ditt reelle vertsnavn være skjult bak et fiktivt. Se under for instruksjoner.

Middels

Er du middels teknisk begavet, vil du kanskje installere din egen klient. Fordelene er mange: man slipper å skrive inn alt hver gang; man kan konfigurere klienten akkurat slik man vil; man kan lage skript-filer som automatiserer visse handlinger eller prosesser osv.

Her er noen (gratis-)klienter vi anbefaler:

Her har dere for øvrig ei omfattende liste over IRC-klienter.

Vi kommer til å ta utgangspunkt i HexChat, som er tilgjengelig for både Windows og Linux.

Når man starter HexChat, dukker programmets nettverkliste opp:

Fyll inn kallenavn (“Nick name”) og to variasjoner av dette. Variasjonene vil bare bli brukt dersom en tidligere tilkobling fremdeles er på nettverket (f.eks. etter du av en eller annen grunn har ramlet av). Fyll også inn et brukernavn (“User name”).

Deretter legger du AnonNet til lista ved å klikke “Add”:

Legg til “irc.anonnet.org/6697” under “Servers”. Tallet bak skråstreken er porten man skal koble til. I dette tilfellet er det en SSL-port (kryptert trafikk). Dersom du vil at klienten skal åpne kanaler automatisk, legger du dem til under “Autojoin channels”.

Hak av “Use SSL for all the servers on this network” og “Accept invalid SSL certificates” (SSL-sertifikatene fungerer ikke alltid som de skal på AnonNet).

Passord kan du legge til etter du har registrert brukeren din.

Lukk vinduet og koble til AnonNet fra nettverkslista.

Når du har koblet til, er det på tide å registrere kallenavnet ditt. IRC-kommandoer starter alltid med skråstrek.

Skriv følgende:

/nickserv register DITT_PASSORD DIN_E-POST

Etterpå får du forhåpentligvis opp noe som dette:

-NickServ- Nickname DITT_NICK registered under your account: DIN_BRUKER@VERT
-NickServ- Your password is DITT_PASSORD - remember this for later use.

Nå er kallenavnet ditt registrert. Passordet kan du legge til under “Password” i innstillingene til AnonNet i nettverkslista. Du kan også identifisere deg ved å skrive kommandoen:

/identify DITT_PASSORD

Eller (noen klienter og nettverk må ha hele kommandolinjen under):

/msg nickserv ident DITT_PASSORD

Det enkleste vil imidlertid være å lagre passordet i nettverkslista, så slipper du å skrive det hver gang.

Dersom du vil skjule ditt reelle vertsnavn, kan du lage en såkalt “vhost”:

/hostserv request vhosten.du.har.lyst.paa

Nå må du vente til en administrator godkjenner vhost-en din. Dette går som regel rimelig kjapt. Når du får en melding om at den er godkjent, kan du skru den på:

/hostserv on

Nå vil vhost-en aktiveres hver eneste gang du identifiserer deg.